Anna, jeg er skuffet!

Ja Anna Rasmussen, mamma til Michelle, William og Lucas, det er deg jeg mener.

Du startet å blogge som 14åring, jeg har fulgt deg helt siden den gang. "Wow" har jeg tenkt flere ganger. "Wow så flink hun er!" "Wow så godt gjort å klare alt!" "Wow, tenk å være en så god mamma til tross for livets utfordringer!" Jeg mener det Anna, jeg syns du var ett godt forbilde. Ikke at jeg alltid er enig med deg i alt, men du har mange kloke tanker, og mye å bidra med. 

Men så Anna, så fikk du meg til å måtte tørke støvet av dataen, den som jeg kun drar frem når det er noe viktig jeg må si, noe som den lille skjermen på telefonen ikke holder til. 

Hvorfor?

I går kom du med motsvar til alle som har prøvd å informere deg om at du gjør feil i bilen.

Du var lei kritikk, og slo tilbake. 

Jeg tåler slaget du kom med.

Den lille 4åringen til Lisa som nå sitter med belte bak ryggen på vei til hytta derimot, hun tåler det ikke like godt når bilen deres blir truffet av Ronny. 
Ronny som har det helt jævlig og derfor valgte å drikke 2 flasker sprit før han satt seg i bilen og kjørte av sted for å kjøpe mer.
Lisa sin lille 4åring som nå er på vei til sykehus med brudd i hodeskallen, indre blødninger og nakkebrudd.
4åringen som kjemper tappert for livet, og kanskje ikke greier det.
Lisa har det heller ikke bra. Hun har det faktisk helt jævlig. Hvordan kunne dette skje, det var jo lov. Hun hadde jo lest det på Norges største blogg. 

Dine ord Anna Rasmussen, DINE ord får konsekvenser langt utover ditt hus sine fire vegger! Hva du velger å gjøre er en ting. Hva du velger å påvirke andre til er en helt annen. 

Jeg kan bedre, fordi jeg har studert dette temaet i over 7år. Så jeg vet at det du sier ikke stemmer. Jeg vet at det er ulovlig å ha belte bak ryggen, eller under armen. Jeg vet at det er ulovlig å ikke bruke bilstol til barn som er under 135cm og 36kg. Jeg vet at du har gjort noe ulovlig! Og vet du Anna? Det er helt ok! Vi kan alle gjøre feil. Det er hvordan vi velger å respondere når vi blir gjort oppmerksomme på det som teller. Du valgte å skrive ett innlegg for å forsvare deg selv, du valgte å proppe dette innlegget med mange feil. Feil som kan få FATALE følger for dine lesere. Istedenfor å legge deg flat, innrømme feil og si at du fra nå av vil gjøre bedre. Ett innlegg av den karakteren ville fått folk til å heie på deg, til å rose deg for å forstå. Til å få respekt for deg! 

Jeg kan ikke sitte stille å se på at innlegget ditt blir stående ubesvart. Jeg vil nå ut til Lisa og alle andre som leser din blogg, for å fortelle dem at det ikke er sant! For å fortelle dem at det du sier er livsfarlig! For å redde barna deres den dagen de møter på Ronny. 

Jeg prøvde å svare deg. Jeg skrev ett langt innlegg hvor jeg forklarte deg ting. Ett innlegg som nesten fikk mer likes enn hele blogginnlegget ditt. Du valgte å slette det, og blokke meg. Jeg retta opp i dine feil, og du valgte å slette det og la feilene bli stående. Hvorfor Anna? Betyr ikke andre barns liv noe for deg? Er det viktigere å fjerne alle som ikke er enige med deg, enn det er å kunne redde ett lite barneliv? Jeg må bare spørre, for jeg forstår virkelig ikke hva du tenker i denne sammenhengen. 

Det er ikke behagelig å bli gjort oppmerksom på feil, men nå er det på tide at du virkelig setter deg i tankeboksen og tenker over ansvaret ditt. Vil du være blogger så kommer den jobben med ett ansvar. Du står fritt til å si hva du mener, men du står ansvarlig for alle de du påvirker også. Lik det eller ei. Du risikerer å få barneliv på samvittigheten etter ditt innlegg. Høres det brutalt ut? Vel, det er ingenting å sammenligne med i forhold til den tragedien Lisa går igjennom over her. 

Ja, det er så ille Anna, fordi det hver eneste dag er 130 000 Ronny'er i forskjellige versjoner ute på veiene i Norge. Fordi det hver eneste dag kan gå galt, og man vet aldri hvem som er neste mann ut. 

Vil du være med å bety en forskjell så sletter du det innlegget, setter deg bedre inn i bilsikringens verden og skriver ett nytt innlegg som fronter sikkerheten istedet!

Ta ansvar for feilene dine Anna! 

Ta ansvar, eller finn deg en annen jobb! 

Ny start!

Hallo!

Stine heter jeg! En sprudlende 91-modell fra Stavanger, med en liten sjef på 7år. Lever det perfekte liv i drømmevillaen, med drømmebilen, drømmehunden, drømmemannen og med sjefen som smiler dagen lang og alltid gjør som mora hans sier. 

Bortsett fra at jeg kun er sprudlende 10% av tiden grunnet en utmattelsessykdom, drømmevillaen er en kjellerleilighet jeg leier, drømmebilen er pappas Zafira som jeg til tider får låne, drømmehunden forveksles ofte med hybelkaniner (men det ligner en hund altså, lover!) og drømmemannen dukker stadig opp...i drømmeland... ja og sjefen smiler og lyer mora si akkurat når det passer han som regel! 

Velkommen til min gamle blogg som fra idag av blir helt ny! :-D Her vil du etterhvert kunne lese om mine interesser: lister, kaker og bilsikring mm. Ja, og ett lite innblikk i hverdagen min i drømmevillaen med sjefen er ikke til å unngå det heller! 

Heng med på lasset, kommenter gjerne, spør og be om ting dere ønsker jeg skal skrive om. Eventyret starter nå! 

 

~To be continued~

Les mer i arkivet » Mars 2017 » September 2016
Stine

Stine

25, Stavanger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits